Om buehår
Vi vil benytte anledningen til å gi litt informasjon om buehår.
Noe har man jo lært ved å drive med håring av buer, handle med buehår, og prate med gode buemakermestere.
Vi vil gjerne skape en større forståelse for pris og kvalitet på dette unike naturmaterialet, som man til nå ikke har klart å finne noen syntetisk arvtaker til.
De beste kvalitetene for buehåring kommer fra hester som lever i kalde områder, og har en mer naturlig tilgang til fòr enn vanlig på våre kanter, det vil si at de lever et mer nøysomt liv.
Hårene på slike hester gror relativt langsommere og får en finere struktur enn hår fra våre hester. Hvis hestene også slipper bedre fra det når det gjelder stress, infeksjoner og sykdommer, får vi en jevnere vekst av hårene.
Land som Kina, Japan, Den Mongolske republikk, Sibir og Canada leverer kvalitets-hestehår.
Hestehårene grovsorteres først i store bunter etter lengden, og leveres til firmaer som har spesialisert seg på sortering, preparering og kvalitetskontroll.
Når hårene er kommet til et slikt spesialfirma, er det fagfolk med stor erfaring som vasker, desinfiserer og sorterer håret videre etter lengden. En tikilos bunt med f.eks. hår på mellom 80 og 90 centimeter, blir nå til 10 enkilosbunter med en centimeters intervaller, slik at en bunt som går til salg inneholder hår som ikke avviker mer enn 1 cm i lengden.
Så inspiseres buntene, så å si hår for hår, for å fjerne defekte hår. Omtrent 90% av defekte hår blir fjerner på dette stadiet. De fleste av de gjenværende skadde hårene blir fjernet når de blir satt sammen til enkeltbunter - også kalt en hank - som er den hårmengden som går med til én bue.
Man kan også få hanker som er spesialsortert og garantert fri for skadde hår.
Etter at en slik kvalitetssortering er gjennomført, er det ca. 3 kilo med prima hår igjen av den opprinnelige 10 kilos bunten.
Elastisitet er et mål på evnen f.eks hestehår har til å gå til bake til sin opprinnelige form etter at det har vært utsatt for en belastning. Buehår må ha den nødvendige elastisitet, slik at de kan beholde sin unike kvalitet over tid. De må være slitesterke nok til å holde ut presset mot strengene, samtidig som de må være så fleksible at de ikke ryker, noe som ofte skjer med sprø hår. I tillegg varierer hvert enkelt hårs elastisitet gjennom hele hårets lengde. Den "lyse enden" er mere elastisk enn den "mørke enden". Slik kan man si et jo lenger håret er, desto mer verdifullt, fordi det høyelastiske lyse håret utgjør en større del av håret.
Hvis hårene er så lange at de skal kuttes, gjør man det da i den mørke enden.
Overflaten på håret har betydning for hvordan håret kan ta opp harpiks. Mongolsk og sibirsk hår er ansett for å ha den overflaten som egner seg best.
Man har tidligere bleket f.eks. lysegrått hår for at det skal se penere ut, men kvaliteten blir merkbart dårligere. Vær oppmerksom på dette hvis du får tilbud om svært jevnt hvitt hår til lav pris!
Vi skal se litt på noen av de kvalitetene hår vi har på lager:
Svart hår er svært sterkt og ganske grovt. Det brukes i alt vesentlig til kontrabass, der styrke er viktigere enn eleganse.
Kinesisk hvitt hår er et naturlig hvitt hår, sterkt og elastisk, med jevn farge og overflate. Det passer til det meste, og er standard- kvaliteten som de fleste profesjonelle buemakere bruker.
Sibirsk hvitt hår. Inntil begynnelsen av 1900- tallet kom den beste kvaliteten buehår vanligvis fra Sibir. I hele Sovjet-perioden var de ikke tilgjengelig, men i det siste har de igjen kommet på markedet. Ekspertisen som er nødvendig for å behandle buehår er ikke tilgjengelig i Sibir for tiden, slik at råhårsbuntene sendes til Kina og videreforedles der. Dette garanterer at sibirsk hår også er vasket, renset og sortert på beste måte. Kvaliteten på sibirsk hår er sammenlignbar med mongolsk, men leveres til en god del lavere pris.
Japansk hvitt hår er et glimrende, hvitt hår som foretrekkes av endel profesjonelle.
Mongolsk hvitt hår kommer fra Den Mongolske republikk (hovedstad Ulan Bator), og ikke fra den kinesiske provinsen Mongolia, også kalt Indre Mongolia.
Mongolsk hestehår sendes stort sett til Japan for videreforedling, pga. mangel på nødvendig ekspertise i Mongolia. Siden sortering av buehår er et håndverk i ordets rette forstand, blir det ganske dyrt i et så høyt industrialisert land som Japan.
Det kommer ofte spørsmål om hvor mye hår som skal til på en bue.
Vekten på hanken er med og influerer på tonen. Er hanken for tykk (tung) virker det dempende på tonen. Hanken må velges ut nøye for å passe til buen.
En tommelfingerregel er at en lett gammel bue på 55 gram må ha mindre hår enn en moderne 65 grams bue. Resten er mest ting som bare kan læres av erfaring.
Noen teller og andre veier. Tykkelsen på et hestehår kan variere ganske mye. Det vil si at en 160 hårs hank kan veie alt fra fra fem til syv gram, så veiing med nøyaktig vekt er kanskje den sikreste måten å angi størrelsen på en hank.
Illustrasjonen nedenfor viser noe av finessene ved forskjellene på de hårtypene vi har nevnt.
Svarte og lysegrå hår er ganske tykke og dermed slitesterke. De relativt få hårene i hver hank gir mindre kontakt med strengene.
Kinesiske, japanske og sibirske hår er av medium tykkelse og gir bedre kontakt med strengene.
Mongolske hår er det tynneste man får tak i. Elastisiteten er så høy at slitestyrken er svært god, og det høye antallet hår i hanken gir den beste kontakten med strengene.
Valget av buehår kan som man skjønner være ganske avgjørende for hvilken tone man får ut av buen, og dermed også av instrumentet.
Det kan gjøre underverker for en bue å få litt bedre hårkvalitet, så tenk på det neste gang buen skal håres!
Vi hårer gjerne buen for deg. Ta kontakt med oss for priser!